Oljeprisene stiger brått på bakgrunn av eskalerende krigshandlinger i Midtøsten
Den siste tidens opptrapping av konflikten i Midtøsten har ført til at oljeprisene skyter i været. Spenningen økte ytterligere da det kom meldinger om at israelske soldater har krysset grensen til Libanon, noe som bidro til en umiddelbar prisvekst på nordsjøoljen med to dollar, opp til 73,5 dollar per fat. Senere på dagen, etter nyheter om at Iran hadde avfyrt raketter mot Israel, passerte oljeprisen 75 dollar per fat for første gang på en måned.
Usikkerheten i regionen fører til uro i finansmarkedene, og tidligere på dagen avtok oljeprisen noe, etter at israelske myndigheter annonserte at rakettangrepene fra Iran var avsluttet. Dette bidro til en midlertidig stabilisering, der oljeprisen falt tilbake til 73,5 dollar per fat. Folk i regionen fikk samtidig klarsignal om å forlate bomberommene.
Situasjonen rundt konflikten forsterker ytterligere presset før det kommende OPEC+-møtet som skal finne sted onsdag. Før den seneste militære eskaleringen var oljeprisen allerede i ferd med å synke mot 70 dollar, basert på spekulasjoner om at Saudi-Arabia kunne være villige til å øke produksjonen og dermed løsne på sitt mål om en oljepris på 100 dollar per fat. Et eventuelt løft av embargoen på libysk olje kan også bringe store mengder olje tilbake på markedet, noe som har skapt usikkerhet.
Samtidig finnes det økonomiske drivere som peker i motsatt retning, som stimulipakker fra Kina og frykten for en spesielt kald vinter i Europa som følge av værfenomenet La Niña.
Til tross for disse motstridende markedskreftene, gjør krigshandlingene i Midtøsten situasjonen ytterst uforutsigbar for finansverdenen. Amerikanske børser har opplevd nedgang etter hendelsene, særlig etter Irans beslutning om å sende raketter mot Israel.
Rakettangrepene fra Iran
Tirsdag ble det meldt at Iran har avfyrt minst 100 raketter mot Israel, og kraftige eksplosjoner ble rapportert flere steder, inkludert Jerusalem, Jordan-dalen, og Tel Aviv. Ifølge avisen Haaretz traff en av disse rakettene en bygning nord i Tel Aviv.
Krigen mellom Iran og Israel ser dermed ut til å være under oppseiling, ifølge Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad. Han påpeker at dette kan være et av de mest alvorlige angrepene i moderne tid, og at den geopolitiske risikoen er betydelig. Hvis situasjonen forverres, kan det få store konsekvenser for oljeprisen og den globale økonomien.
USA har reagert umiddelbart. President Joe Biden har beordret det amerikanske militæret til å gi støtte til Israel med å skyte ned iranske raketter. En talsperson fra Bidens nasjonale sikkerhetsråd, Sean Savett, uttalte at USA vil bruke alle tilgjengelige midler for å beskytte Israel mot videre angrep. Under et tidligere iransk angrep i april klarte amerikanske og allierte styrker å nøytralisere 99 prosent av de rakettene og dronene som ble sendt mot Israel.
Opptrapping av krigshandlingene
I tillegg til rakettangrepene har Israel gjennomført begrensede bakkeoperasjoner mot Hizbollah sørover i Libanon, noe som ytterligere øker spenningen. I Jemen har iransk-støttede houthi-militser angrepet to skip i Rødehavet, inkludert en oljetanker. Israel har på sin side svart med angrep mot mål i houthi-kontrollerte områder.
Iran hevder at deres angrep er en hevn for drapene på Hizbollah- og Hamas-ledere Ismail Haniyeh og Hassan Nasrallah. Irans Revolusjonsgarde har advart om at dersom Israel velger å gjengjelde angrepene, vil svaret fra Iran bli enda mer destruktivt.
Ifølge Tuastad er det usikkert om Israel vil eskalere konflikten ytterligere ved å angripe Iran direkte, men han peker på at Israels hovedmål er å forhindre at Iran utvikler atomvåpen. Om Israel ikke allerede har planlagt en større aksjon, kan det være at de velger å trappe ned akkurat nå. Likevel frykter han at Israel ønsker å trekke Iran inn i en større militær konflikt.