Kraftig økning i nordmenns forbruksgjeld fører til stigende inkassosaker
Nye tall fra Gjeldsregisteret AS viser at nordmenns samlede forbruksgjeld har nådd 168,4 milliarder kroner ved utgangen av september 2024. Dette representerer en økning på 7,5 prosent bare de siste tolv månedene og setter fokus på den stadig økende gjeldsbelastningen blant norske husholdninger.
Denne tolv måneders veksten er den nest høyeste registrert siden Gjeldsregisteret ble opprettet. Kun ved utgangen av juni 2024 har veksten vært høyere. Tallene gir grunn til bekymring, spesielt med tanke på de økonomiske konsekvensene både på individnivå og for norske husholdninger generelt.
Rentebærende gjeld dominerer Forbruksgjelden består både av rentebærende og ikke-rentebærende gjeld, hvor den rentebærende andelen utgjør størstedelen av den samlede gjelden. Den rentebærende gjelden økte med 9,2 milliarder kroner, en oppgang på 7,2 prosent fra samme tid året før. Den ikke-rentebærende andelen (som vanligvis inkluderer kortere kreditt og utsatt betaling) har vokst med 2,6 milliarder kroner, en økning på 9,0 prosent.
Stigningen i rentebærende gjeld medfører farer for ytterligere kostnader i form av renter, noe som kan forverre den økonomiske situasjonen for mange nordmenn.
Inkassosaker på vei opp Parallelt med økningen i forbruksgjeld viser også antallet inkassosaker en markant økning. Ifølge tall fra Finanstilsynet opplevde inkassoforetakene en oppgang på 31 200 nye saker ved utgangen av første halvår 2024, noe som utgjør en vekst på 4,9 prosent sammenlignet med samme periode året før. Totalt var det 671 000 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld registrert ved halvårsskiftet i 2024.
Den samlede misligholdte forbruksgjelden beløp seg til 60,3 milliarder kroner, hvorav påløpte renter alene sto for 25,4 milliarder kroner. Dette betyr at en betydelig del av den økonomiske byrden som hviler på personer med utestående inkassosaker skyldes påløpte renter, som i mange tilfeller kan gjøre det enda vanskeligere å nedbetale den opprinnelige gjelden.
Langvarig mislighold Inkassoproblemene for mange nordmenn viser seg å være vedvarende. Ved utgangen av første halvår 2024 hadde 75,7 prosent av inkassosakene vært utestående i mer enn 18 måneder etter forfall. Dette illustrerer et økende problem med langvarige mislighold, der enkeltpersoner sliter med å tilbakebetale gjeld over tid, noe som igjen kan forsterke den økonomiske og personlige byrden.
Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser Utviklingen peker mot en voksende utfordring for mange nordmenns økonomiske situasjon. Den økte gjeldsbelastningen, spesielt den rentebærende gjelden, sammen med den kraftige økningen i inkassosaker, gir et bilde av økende privatøkonomisk press og potensielt større problemer for både husholdninger og finansinstitusjoner i fremtiden.
Denne utviklingen kan også gi ringvirkninger for den norske økonomien som helhet. Med høyere renter og økt gjeld kan vi stå overfor en situasjon hvor flere husholdninger blir tvunget til å redusere forbruket, noe som igjen kan påvirke næringslivet negativt.
Veien videre Tallene underbygger et tydelig behov for mer fokus på økonomisk rådgivning og gjeldsanering for dem som er mest berørt. Samtidig kan det være nødvendig med ytterligere tiltak fra både finanssektoren og myndighetene for å sikre at den totale norske forbruksgjelden, inkludert misligholdt gjeld, ikke fortsetter å vokse i samme høye takt.
De kommende månedene vil gi en bedre indikasjon på om trenden vil fortsette, eller om markedet vil oppleve en stabilisering i takt med andre økonomiske faktorer som inflasjon og rentesvingninger.
